Lofotfisket

Hvert år rundt februar trekker den gytemodne torsken, også kjent som skrei, inn i Vestfjorden på innsiden av Lofoten for å gyte. Dette markerer begynnelsen på Lofotfisket.

Fisket foregår hvert år fra februar til april og inkluderer deltakere fra hele landet. Storhetstiden for Henningsvær startet på begynnelsen av 1800-tallet da det utenlandske markedet for fisk ble større enn det norske. På grunn av den store etterspørselen la staten til rette for utbygging av infrastruktur langs kysten. Fisket begynte for alvor å bli kommersielt, og Henningsvær vokste.

Lofotfisket i Henningsvær og ved Henningsvær Rorbuer

Siste halvdel av 1800-tallet utviklet Henningsvær seg til å bli et av de viktigste fiskevær i Norge, på grunn av økende etterspørsel og kommersialisering av fiske. Det beste lofotfiske noensinne fant sted i 1947. Da ble det fisket hele 147.000 tonn med skrei. Dette året var det ca. 10.000 fiskere inne i det lille fiskeværet Henningsvær.

Rorbuanlegget Henningsvær Rorbuer består i dag av de opprinnelige bygningene som ga disse fiskerne en plass å bo. Bygningene på anlegget ble brukt til rorbuer, butikk, egnerbuer, salteri, kleppfisktørkeri, trandamperi og fiskemottak. Her har utallige fiskere både levd og hatt sitt virke.

I over 1000 år har Lofotfisket vært det mest betydningsfulle sesongfisket i Nord-Norge. Så tidlig som i vikingtiden fantes det en lov som sikret de lokale høvdingene en del av fiskernes fangst. Allerede på den tiden ble fisken tørket i vinden og brakt sørover for salg.
Fank A. Jenssen, 1984
Forfatter og Journalist

Fiskets eksportverdi og Lofotens berømmelse

Men man kan ikke snakke om en vesentlig oppgang i tørrfiskhandelen før den italienske sjømannen Pietro Querini i 1432 gikk på grunn utenfor Røst. Querini måtte tilbringe flere måneder på Røst, og rakk å bli svært begeistret for tørrfisk. Tilbake i Roma rapporterte han til paven, og dette viste seg å være et vendepunkt for tørrfiskhandelen. Italia har siden den gang vært et viktig marked.

I løpet av de siste 300 årene har Lofotfisket hatt stor betydning for Norge. I 1983 var eksportverdien av fisk fra Lofoten nesten 1 milliard kroner. Omtrent 12,5 millioner skrei, som denne torsken kalles, ble fanget.

I dag er Lofotfisket et av verdens mest kjente fiske. Lofotens berømmelse skyldes imidlertid ikke bare den store mengden fisk som fanges her hvert år. Det skyldes også at en rekke malere, forfattere og media har vist interesse for denne delen av verden over lang tid.

Lofotfiskets regler

Havet langs øygruppen Lofoten er i løpet av Lofotfiske-sesongen delt inn i ulike felt, hver av dem reservert for en bestemt gruppe fiskefartøy. Båter som fisker med garn, langliner eller not har sine egne begrensede områder.

For juksa-fiskerne som bruker en enkelt line med en krok, gjelder ikke disse reglene. De kan fiske hvor som helst i Lofothavet. De andre båtene må holde seg til reglene og holde seg innenfor sine grenser.

Det er ofte sammenstøt mellom båter fra ulike grupper langs grenselinjene mellom feltene. Det finnes en kystvakt som tar seg av slike tvister. Vanligvis ordner fiskerne opp selv, men av og til kan en båt bli bøtelagt.

Bilde av fisker som klargjør sitt fiskegarn - Foto: Kanstad

Et strevsomt liv

Tilbake i 1892 deltok så mange som 32.000 fiskere i Lofotfisket. Overnattingsmulighetene var knappe. Fiskerne bodde trangt, i små trekkfulle hytter. Mange sov under båtene sine. Det var et strevsomt liv fullt av farer. Mange mistet livet i stormfullt vær.

Lofotfisket som hovedinntekt

Lofotfisket har alltid vært en hovedpilar i økonomien i Nord-Norge. I løpet av sesongen kommer mange fiskere fra andre deler av Norge. Selv om antallet langt fra er så stort som det pleide å være, gir Lofotfisket fortsatt hovedinntekten for tusenvis av mennesker. I 1984 deltok nesten 5000 fiskere i Lofotfisket. I løpet av de tre vintermånedene, fra slutten av januar til slutten av april, utgjør inntekten for fiskerne fra 30.000 til 150.000 kroner, avhengig av dyktighet og flaks.

I tillegg arbeider flere tusen mennesker med fisken på land. Det er mer enn 100 fiskefabrikker i Lofoten. Når fisket er på sitt høydepunkt, kan det være et problem å håndtere all fisken. Når det er dårligere tider, har de ikke nok å gjøre.

En atmosfære av intens skattejakt og romantikk

Lofotfisket er et fantastisk syn. Båtene begynner fisket i det signalet går kl. 6 om morgenen. Alle drar av gårde samtidig. Noen ganger er det et kappløp for å nå fiskeplassene først. Den første båten har den beste startposisjonen.

Lofotfisket fører med seg en aura av intens skattejakt og romantikk. Ikke rart. Begivenhetene har en spektakulær ramme rundt seg. Vakre fjell, et majestetisk lys og fartøyer i alle former og farger. Fiskere fra hele landet. Handel og liv.

Lofoten har alltid tiltalt kunstnere. Gjennom årene har de kommet fra alle deler av verden for å samle inntrykk her. Ingen kan si hvor mange kunstverk som er inspirert av Lofotfisket og atmosfæren rundt det. Sannsynligvis er det tusenvis.

Et økende antall turister finner veien til Lofoten, også om vinteren – mer enn 200 000 i året. Men for fiskerne betyr Lofoten fremfor alt harde og kalde dager, dårlig vær og en kamp for å overleve. Likevel er det alltid rom for litt farge i den grå hverdagen. En gammel fisker fra Svolvær hadde en vane med å kysse den første skreien han fanget. Men det var den eneste gleden han tillot seg før strevet begynte.

Kilder

Frank A. Jenssen, «Boka om Lofotfisket», 1984. Forlaget Nord.

Store Norske Leksikon, «Lofotfisket». Hentet 15.8.23. URL: https://snl.no/lofotfisket