Historien om Henningsvær

På siste halvdel av 1800-tallet utviklet Henningsvær seg til å bli et av Norges viktigste fiskevær.

Gammelt bilde fra Henningsvær tatt ca. 1910-1920
Henningsvær ca. 1910 Ukjent, Riksantikvaren

Fiske ble kommersielt

Storhetstiden for Henningsvær startet på begynnelsen av 1800-tallet da det utenlandske markedet for fisk ble større enn det norske.

På grunn av den store etterspørselen la staten til rette for utbygging av infrastruktur langs kysten. Fisket begynte for alvor å bli kommersielt, og Henningsvær vokste.

Henningsværs første beboere

Henningsvær er det siste av Lofotens større fiskevær som ble bebygd, noe som mest sannsynlig skyldes den utsatte beliggenheten. Henning er et nedertysk navn, noe som kan vitne om at Henningsvær har fått sitt navn på hanseatenes tid. De første beboerne vi vet om, er Biørnn Olszenn, som betalte 1 vog, og Oluf Bardorszen, som betalte 1 pund fisk, som ledingsavgift i 1567.

Ved den første norske folketellingen i 1769 hadde Henningsvær en fast bosetning på fire personer.

Væreierne på 1800-tallet

I løpet av 1800-tallet hadde Henningsvær sine tre siste væreiere, før kommunen tok over eierskapet i 1883. Det begynte å gå bra for Henningsvær da Jørgen Zahl ble væreier mot slutten av 1700-tallet.

Etter Zahl tok Lars Nicolai Rener over som væreier. Han bidro blant annet til å bygge rorbuer og salteri. Mens den mest innflytelsesrike væreieren var nok den siste, Jens P. B. Dreyer. Han klarte å utnytte Henningsværs vekst og tilkomst av både fisk og fiskere til det fulle.

Under hans tid som væreier sørget han for oppgraderinger og utbygging av alt i Henningsvær bortsett fra fyret. Historien forteller at han sikret seg eierskapet til fiskeværet ved å fri til stedatteren til Reiner. I siste liten, foran nesa på flere andre friere.

Siste halvdel av 1800-tallet utviklet Henningsvær seg til å bli et av de viktigste fiskevær i Norge. I sammenheng med den økende betydningen som fiskevær hadde folketallet i 1875 økt til 235 innbyggere.

Henningsvær havn tettpakket av fiskebåter i 1945
Henningsvær havn -vinteren 1945 | Foto: Mittet & CO AS/Nasjonalbiblioteket

Henningsvær på 1900-tallet og fram til i dag

I 1934 ble øyene sør i Henningsvær koblet sammen av en ny molo. Henningsvær ble derfor en god havn for fiskeflåtene, og ble et dominerende fiskevær og fiskemottak i Lofoten.

1947 var et rekordår, da var det 28 tonn fisk inne i Henningsvær, 69 fiskebruk, 12 trandamperi, 3 hermetikkfabrikker, butikker, kjøpmenn og bakeri.

Folkemengden i Henningsvær nådde sitt høydepunkt i 1950, folketellingen dette året viser 994 innbyggere.

Veiforbindelsen til Henningsvær kom tidlig på 1980-tallet, og med dette økte turisttrafikken.

I dag er Henningsvær et levende samfunn med gallerier, butikker, hoteller, rorbuanlegg, kafeer og restauranter. Næringslivet er i hovedsak basert på fiskeri og turisme.

Kilder

Svein Smaaskjer (red.), «Henningsvær. Trekk fra værets historie», Storsalteriet: 2007.

Riksantikvaren, «Fiskerihistorie på nært hold», hentet 9.8.23. URL:
Fiskerihistorie på nært hald

Store Norske Leksikon, «Henningsvær», hentet 9.8.23. URL:
Gå til link